DebattEu

Et godt spørsmål, Seierstad

Sverre Jervell

Dag Seierstad har sin faste spalte i Klassekampen. Her holder han leserne orientert om utviklingen i og omkring EU. Seierstad har vært og er en av de mest markerte motstanderne av norsk medlemskap i EU. Etter folkeavstemningen i 1994, har han fortsatt kampen, men da mot EU som institusjon. I sin faste spalte i Klassekampen har han levert tallrike bidrag der han har tatt opp ulike problemer i europeiske samfunn og konkludert med at de skyldes EU. Sett slik ble de fleste artiklene et forsøk på å identifisere det onde eller det ondes rot. Og svaret var gitt: EU var og er problemet. For mange ble Seierstads artikler litt vel forutsigbare.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Lene Vågslid
Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ane Christiansen og Merethe Roos
Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.

Gunnar Løkkebø