Ved inngangen til det nye året er uroa for framtida påfallande. Det nye mantraet i media er populisme, eller høgrepopulisme. Kommentariatet i avisene har dei siste månadene operert med eit politisk framtidskart der dei demokratiske institusjonane står for fall fordi dei blir avskaffa av ein desillusjonert veljarmasse. Brexit og utfallet i det amerikanske presidentvalet blir forstått som utslag av den same mistillit mot globaliseringa og den politiske eliten. Men stemmer kartet med terrenget?
Kvifor skulle vi frykte nokon høgrepopulistisk vind?