Kronikk

Heltinne­in­du­strien

Vi får ikke en faktabasert integreringsdebatt når mediene bare lytter til subjektive beretninger.

Løftes fram: Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden har delt sine personlige erfaringer fra det somaliske miljøet i Norge i offentligheten. De er ikke representative, skriver forfatterne. Foto: Christopher Olssøn Løftes fram: Forfatter og samfunnsdebattant Amal Aden har delt sine personlige erfaringer fra det somaliske miljøet i Norge i offentligheten. De er ikke representative, skriver forfatterne. Foto: Christopher Olssøn

Unge kvinnelige innvandrerstemmer som er kritiske til egen kulturelle og religiøse bakgrunn blir omtalt som «modige», «dyktige» og «kloke». De løftes frem som forbilder for andre innvandrere. De er levende argumenter som bekrefter majoritetens mistanker om negative trekk i innvandrermiljøene. De er «heltinner» som vi må «ta vare på». To av de fremste er Sara Azmeh Rasmussen og Amal Aden. «Det bor folk i Norge som er bedre enn vi fortjener», sier journalist Olav Brostrup Müller om Amal Aden. Ifølge Hans Rustad, redaktør for islam-kritiske document.no, er Aden «sterk og talefør».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum.