Det er snart 15 år siden mamma måtte gi seg i arbeidslivet i en alder av 47. I likhet med mange andre mottakere av uføretrygd sliter hun noen ganger med å stå opp om morran. Det er ikke fordi hun er lat, men fordi hun har en alvorlig kreftdiagnose som vanskelig lar seg kombinere med arbeid.
Er mamma en tikkende bombe under velferdsstaten?