Gryr i norden

NHO til kamp

Sosial dumping er ikke lovlig i Norge – enn så lenge.

Jonas Bals
NHO: Ønsker sosial dumping velkommen, skriver Jonas Bals. Her leder Kristin Skogen Lund. NHO: Ønsker sosial dumping velkommen, skriver Jonas Bals. Her leder Kristin Skogen Lund.

I 2009 gikk en gruppe verft i samarbeid med NHO til søksmål mot staten, med påstand om at allmenngjøringsforskriften for skips- og verftsindustrien var ugyldig. Arbeidsgiverne ønsket ikke å betale reise, kost og losji for utsendte EØS-arbeidere, men tapte – først i tingretten og lagmannsretten, og til slutt enstemmig i Høyesterett.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen

Paradokset

I bransjer hvor det er dokumentert sosial dumping kan myndighetene allmenngjøre deler av gjeldende tariffavtale. Dette er gjort i ni ulike bransjer, blant disse er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB). Når en tariffavtale blir allmenngjort, blir minstelønnssatser til lovbestemt minstelønn i bransjen. Det har utvilsomt hindret mye sosial dumping, og er et godt verktøy for oss som er tillitsvalgte i disse bransjene. I FOB er det i tillegg til lønn, allmenngjort bestemmelser om kost og losji og at arbeidstakerne får arbeidstøy. Når det offentlige skal inngå kontrakter i næringslivet, oppstår det et paradoks: I bransjer hvor tariffavtalen ikke er allmenngjort,«skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje»(Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 5a). Mens i de ni bransjene der tariffavtalen er allmenngjort, gjelder kun de allmenngjorte bestemmelsene, som minstelønn. I de områdene fagforbundene har krevd allmenngjøring på grunn av useriøse forhold og sosial dumping, sitter vi da igjen med noen få områder som reguleres ved offentlige anbud.

Jorge Alex Dahl

Maktmid­delet

I dag har arbeidsgiver rett til å bestride sykemeldinger. Det betyr at de kan stanse arbeidstakers inntekt på dagen, uten krav til dokumentasjon og uten konsekvenser selv når det ikke var grunnlag for å bestride. Bestridelse kan brukes som straff for arbeidstakere som har gjort seg upopulære, eller til generell skremsel og disiplin. Det er et maktmiddel arbeidsgivere ikke burde ha, i alle fall ikke i nåværende form. Konsekvensene for partene er asymmetriske. For arbeidstakeren er det potensielt måneder uten inntekt og den psykiske belastningen av å forsvare seg i en lang, byråkratisk prosess. Legen kan miste retten til å sykemelde.

Espen Utne Landgraff