Fra tid til annen kritiseres historieforskningen i Norge for å være nasjonalt innrettet. Ja, det å skrive om nasjonen eller med nasjonen som ramme, er gammelmodig sjåvinisme. Og det gis iblant gode argumenter for en klodens historie, en globalhistorie. Men mon ikke det er riktig å opprettholde norsk historie?
For å forstå oss selv og vårt samfunn må vi skrive norsk historie.
En saga blott?
