Homo politicus

En saga blott?

For å forstå oss selv og vårt samfunn må vi skrive norsk historie.

En ny konge: Statsminister Christian Michelsen, kong Haakon 7 og kronprins Olav i det selvstendige Norge, 25. november 1905. Slike vendepunkter for nasjonen må historikere formidle, skriver forfatteren. Foto: Fredrik Hilfling-Rasmussen, Nasjonalbiblioteket En ny konge: Statsminister Christian Michelsen, kong Haakon 7 og kronprins Olav i det selvstendige Norge, 25. november 1905. Slike vendepunkter for nasjonen må historikere formidle, skriver forfatteren. Foto: Fredrik Hilfling-Rasmussen, Nasjonalbiblioteket

Fra tid til annen kritiseres historieforskningen i Norge for å være nasjonalt innrettet. Ja, det å skrive om nasjonen eller med nasjonen som ramme, er gammelmodig sjåvinisme. Og det gis iblant gode argumenter for en klodens historie, en globalhistorie. Men mon ikke det er riktig å opprettholde norsk historie?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Regje­ringens retorikk om sykelønns­ord­ningen er en dyrebar gave til høyresida.

Hvorfor avpo­li­ti­seres Folke­tryg­den i stats­bud­sjettet på linje med Kongehuset og Høy­este­rett?

Spontane masse­mønst­ringer forsterker det store vi-et. Men hvor dypt stikker enga­sje­mentet?