Homo politicus

En saga blott?

For å forstå oss selv og vårt samfunn må vi skrive norsk historie.

En ny konge: Statsminister Christian Michelsen, kong Haakon 7 og kronprins Olav i det selvstendige Norge, 25. november 1905. Slike vendepunkter for nasjonen må historikere formidle, skriver forfatteren. Foto: Fredrik Hilfling-Rasmussen, Nasjonalbiblioteket En ny konge: Statsminister Christian Michelsen, kong Haakon 7 og kronprins Olav i det selvstendige Norge, 25. november 1905. Slike vendepunkter for nasjonen må historikere formidle, skriver forfatteren. Foto: Fredrik Hilfling-Rasmussen, Nasjonalbiblioteket

Fra tid til annen kritiseres historieforskningen i Norge for å være nasjonalt innrettet. Ja, det å skrive om nasjonen eller med nasjonen som ramme, er gammelmodig sjåvinisme. Og det gis iblant gode argumenter for en klodens historie, en globalhistorie. Men mon ikke det er riktig å opprettholde norsk historie?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Mange ord er brukt i forbin­delse med kong Haralds død. Men hans sterkeste budskap er knapt blitt nevnt.

Ytterste høyre fosser fram til 44 prosent i et tysk del­stats­valg. Har venstre­sida noe å lære av det?

Ap-toppene er bekymret for sykefra­været. Særlig én statistikk burde vekke interesse.