Med andre ord

Anner­le­des­landet Norge

Småbrukernes gode kår kan ha bidratt til lønnsvekst i industrien og mindre ulikhet i Norge, skriver Ottar Brox.

Ottar Brox
Markens grøde: Mulighetene for å etablere og utvikle småbruk og yrkeskombinasjon ble stadig ble oppgradert, noe som førte til at tallet på småbruk i Norge vokste med 200.000 mellom 1870 og 1960, under sterk industrivekst. Her fra skuronn på Ringfoss i Åsen. Foto: Nelius Strøm, Gunnbjørg Myrås/Åsen Museum og Historielag Markens grøde: Mulighetene for å etablere og utvikle småbruk og yrkeskombinasjon ble stadig ble oppgradert, noe som førte til at tallet på småbruk i Norge vokste med 200.000 mellom 1870 og 1960, under sterk industrivekst. Her fra skuronn på Ringfoss i Åsen. Foto: Nelius Strøm, Gunnbjørg Myrås/Åsen Museum og Historielag

I en viss form for «populærøkonomi» er den allmenne ideen om industrialisering at levestandarden i bygdene holder seg konstant, mens kapitalakkumulasjon og ny teknologi skaper rask vekst i byene. I så tilfelle er betegnelsen «annerledeslandet» på Norge ikke så lite treffende.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Meninger

Kronikk

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss, skriver Umar Ashraf.

Kronikk

Påstanden om at Norge bryter Svalbard­traktaten kan faktisk feire 75-års­ju­bi­leum i år, skriver Per Arne Totland.

Tyskland

Ganske mange av dei har mista trua på sjølve demo­kra­tiet, skriver Øyvind Strømmen.