Isaksens tomme utstil­lings­vindu

Kunstig intel­ligens og Lady Lovelaces innsigelse

I dag er det andre tirsdag i oktober, og siden 2009 er dette internasjonalt blitt kjent som Ada Lovelace-dagen, der en feirer kvinners bidrag til naturvitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk – STEM-fagene som den engelske forkortelsen blir (Science, Technology, Engineering. Mathematics). Hvorfor Ada Lovelace – hvem var hun og hva gjør henne spesielt minneverdig? Mitt forslag til svar: For det første er hun en imponerende representant for kvinners altfor ofte forbigåtte bidrag til de nevnte fagene – til dels lenge før Madame Curie. For det andre er hun berømt for tanker og utsagn med direkte relevans for dagens offentlige diskusjon om kunstig intelligens. Og for det tredje er hun en svært god representant for en måte å tenke på som nettopp bygger den nødvendige brua mellom humaniora og STEM-fagene. Angivelige eksperter har proklamert at det skillet mellom humaniora og naturvitenskap, som C.P. Snow (1905–1980) beskrev i sitt essay fra 1959 om de to kulturene, stadig eksisterer og til og med bekreftes av «teknologiske analfabeter» som den litteraturvitenskapelig og filosofisk skolerte Karl Ove Knausgård (se Klassekampen 15.juli.25). Men for å belyse spørsmålet, kunne en gjerne tatt med at Charles Percy Snow, sønn av en kirkeorganist og korleder, hadde doktorgrad fra Cambridge i fysikk og jobba faglig med relasjoner mellom fysikk og kjemi.