Så slentrar og sluntrar og stressar me vidare i våre kvardagar, med graut og grovt brød, med litt saksofonmusikk og ein og annan sydentur som kvess og kvile. Det går på eit vis. Ja, det kan gå både fint og bra, og så kan det krølla og krongla seg til, men det rettar seg vanlegvis ut att. Heilt til noko treff oss, noko som røskar oss ut av det vande. Som plutseleg set oss i ein annan samanheng, der dei kvardagslege tinga kjem i bakgrunnen og dei meir eksistensielle spørsmåla brått rykkar nærare og pustar oss i nakken.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn