DebattØkonomisk teori

Om en uholdbar «verditeori»

Jørgen Sandemose

Når Ingrid H. Kvangraven (1. juni) sier at en arbeidsverditeori er fundamental i «Shaiks rammeverk», forveksler hun to fenomener. Det Shaikh opererer med, er en teori som baserer seg på at pengeytelser overført til arbeidere («arbeidslønn»), gir oss de størrelsene som er de sentrale i en økonomisk modell. Disse overføringene har ikke noe som helst å gjøre med det levende og verdiskapende arbeid. De er bare et middel til å anskaffe slikt arbeid. Men hos Shaikh er de definerende for profittraten, dens nivå, og for hans begrep «reell konkurranse»! Se «Capitalism» del I, kap. 2: Vareprisene, forbundet med en bedrifts profittrate, er hos Shaikh oppbygget av arbeidskostnadene som er gått med til produksjonen, addert «vertikalt», for det annet gjennom samme addering av brøkene mellom profitt og lønn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Høyere utdanning

Et lite solidarisk status­symbol

I senere tid har det å starte på flere prestisjestudier samtidig blitt normalisert og hyllet i mediebildet. Overskriftene er ofte «NN kom inn på medisin og juss», eller andre studier med høye opptakskrav, som psykologi og siviløkonom. Historiene blir fremstilt som noe bra og nyttig – både for den enkelte og for samfunnet. Men ett spørsmål som i stor grad blir ignorert, er hvorvidt en person bør oppta to studieplasser ved offentlige universiteter samtidig som tusenvis står på venteliste? Problemet er ikke hva man har lov til å gjøre, men hva man bør gjøre for fellesskapet. Uansett motivasjon vil konsekvensen innebære at søkeren opptar to studieplasser i en utdanningsstruktur som allerede er begrenset. I 2026 var det omtrent 2400 søkere på ventelisten til medisin ved UiO, 1900 søkere til juss og rundt 2000 søkere til psykologi. Når én søker opptar to studieplasser, bør vi spørre om samfunnsgevinsten er stor nok for å forsvare at andre kvalifiserte søkere må stå på ventelisten.

Ammar Al-Kfaf
Kultur

Halv seier om spille­mid­ler til kultur­formål

Musikken spiller. Korpsene øver. Korene synger. Men bevilgningene strekker ikke til. I mai fordelte regjeringen over 1,1 milliarder kroner til kulturformål. Bak den høye summen skjuler det seg en mer ubehagelig sannhet kulturfrivilligheten dessverre begynner å bli vant til: Den får ikke mer, den får mindre. Prisene stiger.

Bjørgulv Vinje Borgundvaag, Christina Thingvold og 1 andre
Eldreomsorg

Ugler i rommet

I Dagsrevyen 13. juli ble vi kjent med utstyret på Uranienborghjemmet vist av Smartlegens utviklingsleder på stedet: nattugle i beboerrommets takhjørne, introdusert av Jon Gelius ved rett navn, «kamera». Og beboersmykke – intet mindre – av folk flest kjent som praktisk «trygghetsalarm».

Helge Falkenberg