Essay

Et forsvar mot intetheten

Ørkenliv: Kay Ryan slipper beistene og naturkreftene løs når hun skriver seg mot det store og enkle faktum at alt tar slutt.

John Freeman
«sandaktig»: Kay Ryan vokste opp i Mojaveørkenen og San Joaquin Valley i California. Bildet viser noen joshua-trær i nevnte ørken, i cirka 1903.Foto: Charles C. Pierce/Wikicommons «sandaktig»: Kay Ryan vokste opp i Mojaveørkenen og San Joaquin Valley i California. Bildet viser noen joshua-trær i nevnte ørken, i cirka 1903.Foto: Charles C. Pierce/Wikicommons

Klokka er ett en høstettermiddag, og San Francisco har blitt eltet i solskinnet hele dagen. Kay Ryan er i fint driv. Vi sitter utenfor The Presidio Social Club, østersene er nettopp kommet på bordet, det er et ypperlig måltid. Jeg funderer på om de små skapningene fortsatt er i live, noe som utløser en ny liten ordstrøm fra Ryan – utvilsomt den morsomste poeten i det engelske språk siden Larkin:

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Intervju

Etter å ha reist kloden rundt i bøkene sine har Morten A. Strøksnes vendt hjem til verdens­po­li­tikken i Sør-Varanger.

Nordisk råd

Korleis språket ser ut, og kva det er i stand til å gjere, er to ulike ting.

Kommentar

BLA tar tida på pulsen – også når avisa er forsinket.