Essay

Mot musikken

Klazistisk: Kjartan Fløgstad tar feil når han hevder musikklivet aldri tok noe oppgjør med nazismen. For etterkrigskomponistene var oppgjøret totalt.

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Kjartan Fløgstad er en énmannshær. Når han ruller ut kanonene gjør han det på bred front, i et land som hadde vært mye fattigere uten hans ideologikritikk i sakprosa og fiksjon. I essaysamlingen «Etter i saumane» går han hardt og betimelig til verks mot den nyliberale ideologiproduksjonen, og jeg tar av meg hatten, og skjorta, og buksa, for dette arbeidet. Mannen er en polyhistor som produserer helhetlige verdensbilder hvor alt går restløst opp i den fløgstadske analyse. Da er det kanskje ikke til å unngå at noen av kanonkulene bommer på målet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Krimspeilet

Mørk aktualitet og vill humor kokes sammen i Carl Hiaasens Florida.

Nordisk råd

Plutselig innså jeg at jeg har inter­na­lisert omver­denens syn på humaniora.

Kommentar

Årets nobel­pris­vinnar løftar lesaren inn i under­gangen.