Intervju

Trist og tristere

Honky tonk: Det er bare litt håp. I bunnen av en tom flaske.

Vill vest: Helge Tveit (vokal, gitar, trommer og mandolin), Lars Arne Lindland (gitar), Agnes Maria Rokkan (vokal), Yngve Oma (bass), Helene Lund-Johansen (fele), Vegard Skorpen (vokal og gitar) og Vegard Urne (vokal, gitar, lap steel og trommer). Foto: Jean Christine Cena Vill vest: Helge Tveit (vokal, gitar, trommer og mandolin), Lars Arne Lindland (gitar), Agnes Maria Rokkan (vokal), Yngve Oma (bass), Helene Lund-Johansen (fele), Vegard Skorpen (vokal og gitar) og Vegard Urne (vokal, gitar, lap steel og trommer). Foto: Jean Christine Cena

De sju medlemmene i Empty Bottles Broken Hearts spilte sin første konsert for ti år siden. De tror mange er overrasket over at bandet fortsatt holder på. Men nå som bandet er ute med «Too Little Too Late», har vi tatt en prat med gitaristene Helge Tveit og Lars Arne Lindland, og vokalist Agnes Rokkan.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.