Feminist javisst

Fundamental rett

Vegen frå obligatorisk vondt samvit til innstrammingar i abortlova er kort.

«vi gråter for dem uten stemme»: Abortmotstandarar appellerer til kjensler.Foto: Curto De La Torre, NTB Scanpix «vi gråter for dem uten stemme»: Abortmotstandarar appellerer til kjensler.Foto: Curto De La Torre, NTB Scanpix

Dagen før Kvinnedagen kan ein kome til å reflektere over kva som er feminismens irreduktible nullpunkt der kvinner anten har eller ikkje har rettar. Eitt slikt punkt må vere retten til å bestemme sjølv om ein vil føde, eller ikkje. Eit demokratisk, likestilt, og menneskeverdig samfunn må dermed leggje til rette for to ting. Kvinner må få økonomiske og sosiale mogelegheiter til å føde og oppdra barnet sitt i tryggleik, eventuelt aleine. Ho må også ha høve til å ta abort dersom ho finn ut at ho ikkje kan eller vil ta seg av eit barn. Og dette må ho få bestemme sjølv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Når flexi-barna leker mens mamma sitter i Teams-møte, er helse­ar­bei­dernes unger alene hjemme i byen.

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.