Kommentar

En felles seksualmoral

Verkebyll: De siste årene har det blitt vanskeligere å skildre de seksuelle ofrenes lidelser i litteratur.

«GYNNSAM MILJÖ»: Yvonne Domeijs historie om seksuelle overgrep får indirekte uttrykk gjennom overgriperens ord. Hvorfor kan ikke seksuelle krenkelser skildres fra offerets synsvinkel? Foto: Ordfrönt forlag «GYNNSAM MILJÖ»: Yvonne Domeijs historie om seksuelle overgrep får indirekte uttrykk gjennom overgriperens ord. Hvorfor kan ikke seksuelle krenkelser skildres fra offerets synsvinkel? Foto: Ordfrönt forlag

På slutten av 1800-tallets moderne gjennombrudd satte litteraturen, med Kulturmannen Georg Brandes’ berømte formulering, «problem under debatt»: Utallige versjoner av den kvinneundertrykkende ekteskapsinstitusjonen og menns seksuelle dobbeltmoral fant veien til scenen og til bokhandlerne. De var skrevet av så vel menn som kvinner, men for å få hyll på tidas største verkebyll, krevdes det mannlige dramatikere. Det fantes nemlig et S-ord som kvinner ikke fikk ta i sin munn. Menns seksualvaner – les: retten til å gå til prostituerte – hadde skapt en truende syfilisepidemi. Det fantes ingen kur for det, og man kunne smitte sine intetanende maker, som gikk under i «meslinger» (som var kodeordet for syfilis i borgerlige hjem). Fostre kunne smittes i mors liv. Det er som kjent Osvalds skjebne i «Gjengangere».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

At kunst­ver­denen også er et livsstils­fe­nomen, er godt kjent. Nå har galle­ris­tene dessuten entret restaurant- og hotell­bran­sjen.

Spielbergs ønskedrøm om et nytt medie­fel­lesskap er ufattelig regressiv.

Henie Onstad Kunst­sen­ter er kommet på utstilling hos konkur­renten Nasjo­nal­mu­seet.