Med andre ord

Himmelen over en rød sofa

Det er forfatterens ansvar å skape bilder som leseren kan se for seg i sitt indre. Er ikke det også vitsen med litteratur?

Berit Hedemann9. jan. 2016

Det var da rart? I Klassekampens bokmagasin 19. desember virker det som om Trygve Riiser Gundersen mener at leserne nå til dags er mindre vant til å sette i gang den indre bildeskapingen enn de var for noen hundreår siden, mindre kvalifiserte til det og tar mindre ansvar for det. Og at litteraturviterne ikke bryr seg. Kan det virkelig være sånn?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

De siste uten­lands­ke inves­to­rene trekker seg nå ut av det kon­kurs­boet Cuba er blitt. Ameri­ka­nerne plyndrer restene, skriver Vegard Bye.

Et KI-våpen har trolig drept sivile i krig. Hva kan lille Norge gjøre med det? En god del, om vi vil, skriver Magnus Løvold.

Kunnskaps­ni­vået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en tera­peutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum, skriver Hans Kristian Drangsland.

De siste utenlandske investorene trekker seg nå ut av det konkursboet Cuba er blitt. Amerikanerne plyndrer restene, skriver Vegard Bye.

Kunnskapsnivået er på vei ned i skolen. Det er et resultat av en terapeutisk pedagogikk som setter elevens følelser i sentrum, skriver Hans Kristian Drangsland.