Anmeldelse

I ei språkrøys

Språkvev: Terje Dragseths nye langdikt er både skarpt og retningslaust.

Skrivar: Illustrasjon til Alphonso A. Hopkins’ langdikt «Geraldine» av W.P. Snyder, 1887. Illustrasjon: WikiCommons Skrivar: Illustrasjon til Alphonso A. Hopkins’ langdikt «Geraldine» av W.P. Snyder, 1887. Illustrasjon: WikiCommons

Terje Dragseth

Jeg skriver språket

Dikt

Cappelen Damm 2015, 90 sider

Med sine siste to diktsamlingar har Terje Dragseth tatt steget, som me seier. I «Kvitekråkas song» (2005), eit gorrlaust makkverk, fører den skjerande kvitekråka ordet om dette og hint som korkje er vakkert eller påakta. «Bella Blu» (2012) presenterer oss over 272 sider(!) for eit svært merkeleg persongalleri om bord i eit romskip som jaktar planetar å tømma for ressursar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.