Kronikk

Det skal regne hardt i natt

Hver dag kommer tusener til Lesbos. Det er som å svømme i gjørme. Frivillig Paula Voldner forteller.

Er vi framme nå? En syrisk flyktning prøver å holde barna sine varme gjennom natta etter å ha blitt reddet i land på den greske øya Lesbos i forrige uke.Foto: ARIS MESSINIS, AFP/NTB scanpix Er vi framme nå? En syrisk flyktning prøver å holde barna sine varme gjennom natta etter å ha blitt reddet i land på den greske øya Lesbos i forrige uke.Foto: ARIS MESSINIS, AFP/NTB scanpix

Lesbos er en bitte liten og vakker hesteskoformet øy. Helt på nordsida ligger stranda Efthalou, og en mil rett nord for Eftahlou ligger Tyrkia. Når jeg speider over til Tyrkia, ser jeg båter komme, de kjører sikksakk og vinglete, for de er overfylte og vanskelige å styre. Store, svarte gummibåter. Med en gang de kommer inn et sted på den lange kyststripa her, klapper alle menneskene, klemmer, kanskje gråter, barna blir båret i land av sterke armer. Så hører man et smell, nesten som en eksplosjon, for noen tar fram en kniv og stikker hull i båten så den punkterer og synker sammen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.