«Den havskumfødte føres på et muslingskall av vinden til stranden, hvor hun mottas av en nymfe. Hun er naken, kun håret dekker henne. Hennes silhuett er utsøkt elegant.» Slik beskrives Sandro Botticellis «Venus’ fødsel» 1477–78. Det er av svenske Gregor Paulsson i «Konstens världshistoria» (1969), i min oversettelse. Paulsson konstaterer at følelsene ikke kommer til uttrykk i selve kroppen, men i hårlokkene som blåser med vinden. Og at det grasiøse aldri er fremstilt vakrere i italiensk kunst.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
