Jeg var fra tolvårsalderen veldig glad i det engelske bandet Dire Straits, ikke minst plata «Brothers in Arms». Tittellåta er en desillusjonert sang om krigens meningsløshet, grusomhet og traumer, visstnok skrevet i forbindelse med Falklandskrigen. Dette forsto jeg ikke det plukk av. Transponert via mine vaklevorne engelskkunnskaper steg det fra den usigelig vakre og vemodige sangen fram et bilde, ikke av soldater, men av to brødre, to gutter, gående arm i arm ut av tåka.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
