I god tro

Vegen til samhald

Me må klåra å sjå einskap på tvers av kulturelle og religiøse skiljelinjer.

Fleirstemt: På Thorhild Widvey si interreligiøse vandring spente samtalene frå forholda i trussamfunn til matoppskrifter, skriv Haavar Simon Nilsen (i midten).Foto: Privat Fleirstemt: På Thorhild Widvey si interreligiøse vandring spente samtalene frå forholda i trussamfunn til matoppskrifter, skriv Haavar Simon Nilsen (i midten).Foto: Privat

I sommar har det vore mykje debatt om tru og politikk. Jonas Gahr Støre drog på sommarstevne i Sarons dal og hausta mykje kritikk for å vitne om trua si. Sidan gjekk Hadia Tajik ut og sa at det politiske systemet må vere gudlaust. Til det vil eg sei eit bastant tja. Tajik har kanskje gode grunnar for å sjalte ut religion når det kjem til visse former for politisk motivasjon, men tida er ute for å tolke religion som privatsak. Tru grip inn i alle sider ved samfunnet, også det politiske. Kvifor skal det vere heilt greitt å stadfeste offentleg at ein ikkje trur, medan det motsette er tabu? Kan me ikkje senke skuldrene litt?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Motstanden mot regimet i Iran har kostet meg dyrt, men det fins dessverre ingen annen vei for meg.

Terroren 11. september 2001 formet meg og mange andre muslimer på måter vi ikke kunne ane den gang.

Var antikkens forståelse av sjelen og maktene i verden egentlig så dum?