Umennes­ke­lighet som politisk strategi

Politisk teater med liv som innsats

Nylig møttes ministre fra Danmark, Tyskland, Østerrike, Hellas og Nederland i København og ble enige om konkrete skritt mot å opprette såkalte «return hubs» utenfor EU. Mennesker som oppholder seg i Europa uten oppholdstillatelse, skal sendes til tredjeland utenfor Europa, selv når de ikke kan returneres til hjemlandet. Dette selges inn som politisk innovasjon og handlekraft. I realiteten viser det at europeiske ledere mener enkelte menneskers lidelse er en akseptabel pris å betale for innenrikspolitisk symbolpolitikk. Det er alvorlig nok at sårbare mennesker gjøres til virkemidler i et politisk spill. Desto verre er det at både kunnskapen og erfaringene tilsier at prosjektet neppe vil virke etter hensikten, men med stor sannsynlighet vil påføre mennesker ytterligere lidelse. Et sentralt premiss for etableringen av «return hubs» er å redusere migrasjonen til Europa gjennom avskrekking. Men kunnskapsgrunnlaget peker i en annen retning: Restriktiv migrasjonspolitikk og avskrekkingstiltak gjør mennesker på flukt mer utsatte, samtidig som tiltakene har liten eller ingen betydning for beslutningen om å reise videre. Det uavhengige, danske kunnskapssenteret Mixed Migration Centre har gjennomført en undersøkelse blant 4118 flyktninger og migranter langs tre ruter over Middelhavet. 44 prosent hadde opplevd blant annet pushbacks, internering, deportasjon eller politiaksjoner.