En æra er over. Etter 65 år står Nordisk Sommeruniversitet i fare for å miste støtten fra det nordiske samarbeidet. Begrunnelse: Sommeruniversitetet er demokratisk, brukerdrevet og nyskapende.
Vi liker å tro at det nordiske samarbeidet er demokratisk og båret fram av gjennomsiktighet og saklighet. Dessverre ser det ut til å være mer ønsketenkning enn virkelighet. Det er i hvert fall inntrykket Nordisk Sommeruniversitet (NSU) sitter igjen med etter møtet med byråkratene i Nordisk Ministerråd (NMR). De valgte å betale for en evaluering av NSU, men så vekk fra konklusjonen. Deretter fjernet de støtten, med en begrunnelse full av feil og misforståelser.
NSU ble skapt i 1950, da en rekke framtredende nordiske forskere formet rammen om tverrfaglige og tverrinstitusjonelle møter uten de faglige og institusjonelle begrensningene fra det daglige arbeidet. Siden da har sommeruniversitetet gitt akademikere, studenter og andre interesserte muligheter for å arbeide sammen med andre fagfolk for å bryte isolasjonen mellom fagdisipliner, skape nye forskningsområder og nye nordiske nettverk.
Hver sommer møtes over 100 deltakere til en uke med faglige aktiviteter, internasjonale gjester og kulturelle arrangementer. Det er en blanding av forskerkonferanse og folkehøyskole, blant annet fordi det er mulig å ta med familien. Forskere med småbarn som har problemer med å reise på konferanser kan være med, og det at også barna er med, sprenger de formelle formene. Sommermøtene avholdes utenfor de større byene, i 2014 var det Sauðárkrókur på Island og i 2013 Ulsteinvik. I år holdes møtet i Litauen, i samarbeid med det hviterussiske eksiluniversitetet EHU. Også om vinteren avholdes åtte–ni kortere seminarer med om lag 200 deltakere. Organiseringen bygger på frivillig arbeid; pengene går til faglige aktiviteter i stedet for ledelse og administrasjon.
Nordisk Ministerråd har bidratt med om lag 1,2 millioner kroner det siste året. I disse årene blir det kuttet i NMRs budsjett. Dermed oppsto ideen om at NSU ikke lenger skal få direkte støtte. I stedet blir NSU en del av det nordiske forskningsprogrammet NordForsk. Dermed, mente man, skulle det være mulig å spare penger. Hvordan man sparer penger på frivillig arbeid, er fortsatt ikke klart.
Samtidig iverksatte man en evaluering til 350.000 kroner. Ifølge evalueringen bør NSU videreføres. Den gir en rekke anbefalinger, mange av dem identiske med initiativer NSU selv har kommet med de siste årene, for det er naturligvis rom for forbedringer. Tre eksterne eksperter ble bedt om å lese noen utvalgte publikasjoner. Kommentarene er kritiske: Publikasjonene kan ikke måle seg med internasjonale standarder, heter det.
Det ligger i sakens natur at man er uenige om slike vurderinger. Likevel er det merkelig å finne kommentarer som at de publiserte antologiene ikke er ensartede (en antologi er naturligvis ikke det), at det mangler kvantitative metoder (flere av publikasjonene er filosofiske), at ekspertene kommer med gjetninger og at en ekspert hevder at publikasjonene ikke er fagfellevurdert, selv om det blant annet står omtalt på første side i en av dem.
Nettopp denne faktafeilen blir lagt til grunn for byråkratenes negative vurdering av NSU. Vi har pekt på feilen, men det avvises med begrunnelsen at alt er gått riktig for seg. At evalueringen ellers har en positiv konklusjon, blir ignorert. I stedet hevdes det fra NMR at den demokratiske styringen ikke er hensiktsmessig. Demokrati er nemlig ikke effektivt. Mer profesjonell styring ser ut til å være anbefalingen; penger skal altså heller gå til ledelse enn faglige aktiviteter. Det er en meningsløs bruk av midler og vitner om en bekymringsverdig innstilling til demokratiet.
Demokratiet i NSU er blant annet med på å sikre deltakerengasjementet, slik at mange frivillig vil bruke tid på NSU og deltakerne selv skaper nye prosjekter. Det kalles brukerdreven innovasjon, men det faller ikke i smak hos byråkratene.
Prosjekter skal ikke skapes av deltakende forskere, de skal komme fra de nasjonale forskningsrådene. Dessuten ønsker de seg en omverdensanalyse, kommunikasjonsstrategi og at det skal søkes om midler i fri konkurranse med andre forskningsprosjekter. Det betyr flere oppgaver til NSU, men i stedet for å følge opp dette med flere midler, vil de kutte.
NSU vekker i dag oppmerksomhet utenfor Norden for sin eksperimenterende og nyskapende form og for den spesielle nordiske formen for forskning og kultur basert på deltakerdemokrati, inkluderende fellesskap, selvorganisering og ansvar, hvor alle kan være med, uansett ansiennitet og stilling.
Dessverre er det ikke lenger plass til dette i det nordiske samarbeidet, hvor profesjonell ledelse, evaluering og styring skal innføres – selv om begrunnelsen hviler på en evalueringsrapport hvor man ignorerer anbefalingen og velger faktafeil som argument.
Denne uken avholdes Nordisk Sommeruniversitet for kanskje siste gang. Dermed stanser en 65 år gammel nordisk institusjon sitt virke – og man må spørre seg hva som i dag er virkeligheten for det nordiske samarbeidet.
Oversatt av Lars Nygaard
Carsten Friberg, uavhengig forsker og tidligere talsmann for NSU
