Arkitekter, kunstkritikere, byplanleggere, politikere og utbyggere klager ofte på vårt manglende engasjement for utformingen av byer og tettsteder. Nye bydeler bygges, kulturminner raseres, veier anlegges og signalbygg for milliarder reises i et økende tempo uten videre folkelig begeistring – eller protester. Hvorfor? Jeg tror det skyldes vår følelse av at arkitektur ikke lenger er resultat av en vilje eller visjon, men bare noe som skjer. Et lukket system som går av seg selv.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
