Innkjøpsordningen for skjønnlitteratur er viden kjent og anerkjent: Siden 1965 har den gjort det attraktivt for forlagene å satse på gode, men vanskelig salgbare bøker, og har slik vært en bærebjelke i det store litterære huset med det rare i. For sakprosaforfatterne er situasjonen noe annerledes – huset er trangere. Riktignok deler Fritt Ord og NFF ut millioner av kroner årlig i arbeidsstøtte, men fremdeles er det slik at en sakprosabok ikke kan regne med innkjøp, mens nullingen av en roman regnes som en liten skandale.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
