Anmeldelse

Forenet i dunkelheten

Det forgjengelige: Veronika Erstad tematiserer livets fysiske betingelser på originalt vis.

Veronika Erstad

Eg er så nær morgonen eg kan komme

Diktsamling

Samlaget 2015, 66 sider

I to hus ved en rydning i skogen, ved havet, bor en ung jente og en eldre gubbe hun kaller «naboen». Hun er urolig og søkende, han lever i en slags ferdigtenkt pakt med naturen og virkeligheten. Hun drømmer, han foretrekker å «se i søvne». Og det hele åpner med at hun «vaknar i skogen og går heim», i Veronika Erstads fine debutbok «Eg er så nær våren eg kan kome».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.