Gryr i norden

En kamp vi skal vinne

I EØS-debatten reises det nå krav som bryter med stolte tradisjoner i arbeiderbevegelsen.

Jonas Bals
UT I GATENE: 50.000 fagorganiserte demonstrerte mot EUs kuttpolitikk i Brussel i 2014. Stadig flere EØS-borgere får innpass i norsk arbeidsliv. Hvordan vinnes kampen mot sosial dumping? Foto: Pål Hellesnes UT I GATENE: 50.000 fagorganiserte demonstrerte mot EUs kuttpolitikk i Brussel i 2014. Stadig flere EØS-borgere får innpass i norsk arbeidsliv. Hvordan vinnes kampen mot sosial dumping? Foto: Pål Hellesnes

Da EU ble utvidet med ti medlemsland i 2004 var det uvisst hvordan det ville påvirke norsk arbeidsliv. Vi som jobbet i byggebransjen hadde likevel en viss idé om at vi kom til å bli noen av dem som ville oppleve store endringer. Bygningsarbeidere har til alle tider vært reisende folk, ettersom bygninger helst bør bygges der de skal stå. Det er dessuten en konjunkturfølsom bransje, og mange norske bygningsarbeidere har selv reist utenlands i tider der det har vært lite å gjøre. Vi visste også at mange av dem som ville komme hit for å jobbe, kom fra land med langt lavere lønninger og med helt andre arbeidsvilkår enn det arbeiderbevegelsen i Norge har kjempet frem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Skift og turnus er samme sak

Det var en viktig tariffpolitisk seier da skiftarbeidere som jobber helkontinuerlig fikk gjennomslag for 33,6 timers arbeidsuke i 1987. Arbeidstidsforkortelsen kompenserer for belastningen ved å jobbe døgnet rundt, hele uka, året rundt. 40 år senere er det på tide at dette prinsippet også omfatter oss som jobber turnus og har 35,5-timersuke. Allerede i 1996 påpekte Likestillingsombudet at forskjellen i ukentlig arbeidstid innebar «en indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn» og derfor var ansett å være i strid med likestillingsloven. I helsetjenestene trengs det sykepleiere og helsefagarbeidere på jobb 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Søndager, jul, påske og i ferier. Pasientene trenger omsorg, behandling og sykepleie uavhengig av hvilken tid det er på døgnet. Mange steder er det like travelt klokka tre på natta og 1.

Gro Lillebø

Etter Credo

Restauranten har Credo flyttet inn hos Nasjonalbiblioteket. Det er en gylden mulighet til å formidle gastronomien i den norske kulturhistorien. Denne høsten gjør biblioteket nettopp det i møteserien Kokepunktet. Heidi Bjerkan, som tidligere har vært kjøkkensjef på Det kongelige hoff, har vært med på å utvikle det nynordiske kjøkkenet og satt mange små råvareprodusenter på kartet, med Credo i Trøndelag. Når Credo gjenåpnet med nytt personale i hovedstaden, tok det ikke Michelin-inspektørene lang tid å gi dem en stjerne. På Nasjonalbiblioteket er de ansatte nå så heldige å få lunsj laget av Michelin-kokker. I kantina på Nasjonalbiblioteket møtte Bjerkan to andre Michelin-kokker til panelsamtale: Bent Stiansen og Lars Erik Underthun. Blant publikum kjente jeg igjen flere fra Oslo Servitørenes Gesell- og stønadsfond.

Andreas Tharaldsen

Paradokset

I bransjer hvor det er dokumentert sosial dumping kan myndighetene allmenngjøre deler av gjeldende tariffavtale. Dette er gjort i ni ulike bransjer, blant disse er Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB). Når en tariffavtale blir allmenngjort, blir minstelønnssatser til lovbestemt minstelønn i bransjen. Det har utvilsomt hindret mye sosial dumping, og er et godt verktøy for oss som er tillitsvalgte i disse bransjene. I FOB er det i tillegg til lønn, allmenngjort bestemmelser om kost og losji og at arbeidstakerne får arbeidstøy. Når det offentlige skal inngå kontrakter i næringslivet, oppstår det et paradoks: I bransjer hvor tariffavtalen ikke er allmenngjort,«skal oppdragsgiver stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje»(Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 5a). Mens i de ni bransjene der tariffavtalen er allmenngjort, gjelder kun de allmenngjorte bestemmelsene, som minstelønn. I de områdene fagforbundene har krevd allmenngjøring på grunn av useriøse forhold og sosial dumping, sitter vi da igjen med noen få områder som reguleres ved offentlige anbud.

Jorge Alex Dahl