Homo politicus

Bare en verdikamp?

Islamdebatten har glemt noe viktig: de underliggende materielle forholdene.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Man kan ha for mye og for lite av alt. Slik er det også med grunnleggende sosiologiske forklaringer på hvorfor ting skjer. Én type forklaring er materialistisk: Hvis man bare forstår de underliggende økonomiske eller sosiale forholdene, forstår man også hvorfor ting skjer. Selv har jeg til tider kritisert overdreven bruk av slike forklaringsmodeller. Men etter å ha fulgt islamdebatten etter angrepene i Paris i januar, har jeg faktisk tatt meg i å savne mer gammeldags materialisme. Flere debattanter ser ut til å anta det foregår en slags «verdikamp» blant muslimene i Europa (og i resten av verden): De som står på demokratiets og menneskerettighetenes side, mot de andre. De som er mer islamofobt anlagt antyder at det foregår en verdikamp mellom Vesten og islam som sådan. Sist ut var Elin Ørjasæter i Aftenposten 9. mars, som kritiserte Per Fugelli for å ha «valgt feil side i verdikampen», i motsetning til demokratisk sinnede muslimer som Usman Rana og Shazia Sarwar.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Det er vår fordømte plikt: Norden må vise soli­da­ritet med våre antifa­scis­tiske venner.

En grenseløs svensk høyreside er villig til å undergrave tilliten til valgsys­temet.

Det trengs et oppgjør med statens naivitet ovenfor kommer­si­elle velferds­ak­tører