Kronikk

Jøder og arabere

Den enorme gjensidige påvirkningen mellom jødisk og mu slimsk kultur må hentes fram fra glemselen.

Det usynlige folket: Arabiske jøder har blitt utvisket fra det historiske minnet, skriver Almog Behar. Her jemenittiske jøder i hovedstaden Sanaa. Foto: Khaled Abdullah, Reuters/NTB Scanpix Det usynlige folket: Arabiske jøder har blitt utvisket fra det historiske minnet, skriver Almog Behar. Her jemenittiske jøder i hovedstaden Sanaa. Foto: Khaled Abdullah, Reuters/NTB Scanpix

For omtrent fire år siden, i april 2011, publiserte vi, en gruppe andre- og tredjegenerasjons mizrahim-jøder i Israel, et åpent brev til vår generasjons kvinner og menn i Midtøsten og Nord-Afrika etter den arabiske vårens begynnelse. Vi så med stor oppstemthet på de sentrale posisjonene menn og kvinner av vår generasjon modig tok i demonstrasjoner for frihet og endring. Vi identifiserte oss sterkt med, og ble fylt med håp etter revolusjonene som felte de tyranniske regimene i Tunisia og Egypt. Vi var også smertefullt tilskuere til tapene av liv i borgerkrigen i Syria og andre steder.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norges­de­mo­kra­tene er det første partiet siden andre ver­dens­krig som går til valg på depor­tasjon av store menneske­grupper, sortert etter rase og religion.

Karl Ove Knausgård vedgår at han «ikke kan noe om datatek­no­logi» – i likskap med humanistar flest.

Regje­ringen vil at norske bønder produserer mer kli­mavenn­lig mat. Samtidig gjør klima­end­rin­gene jobben deres stadig vanske­li­gere.