Grovt sagt

Dialekt

Noregs store stoltheit!

Ove Rønningsland

Kan du tenkje deg noko meir nevemagnetiserande enn byfantar og andre slabbedaskar som støtt og stadig skal blåse liv i dialektbålet? Det særegne norske språket bør kastrerast og forenklast, ifølgje einskilde. Engelskmenn skal ikkje lenger få spørre om det er slik at ein Oslo-buar ikkje forstår kva ein innavla bonde frå Valle seier. Dialektane er ein utruleg rikdom for Noreg, viss me ser bort frå nokre få eksempel. Her er terningkasta!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Grovt sagt

Skolert

Mens alles øyne er rettet mot stortingsvalget, ser jeg lengtende mot en gymsal. Det er klart for sensommerens høydepunkt: skolevalget. Hundrevis av tenåringer legger seg motvillig ned på en klappstol. Det sitrer av spenning: «Er Unge Høyre-fyren sinnssykt rik?» og «Hvem faaaen er han gamle mannen fra Kistepartiet? ... Nei, Kystpartiet står det.» Om du skal ut i ilden i høst, har jeg tipsene du trenger. Glem AUFs debattcamp: Jeg er den kule storesøsteren som etter mye erfaring – og enda mer ettertanke – vet hvordan du knuser høyresida. Her er fem ting du bør droppe i årets skoledebatter: Ikke ... ..

Julie Nordby Egeland

Den beste

Om en liten måned skal jeg feire bursdag. Vi satser på finvær, for vi vil ha én siste sommerfest før høsten kommer. Jeg skal lage rollerburger fra bunnen av og har kjøpt inn luftgevær for å holde måkene i sjakk. Det store spørsmålet er hvem som skal lage potetsalat. De siste fire årene har Jon laget potetsalat, men mange har vært middels fornøyd. Flere av oss tror Stian kunne gjort det bedre, og selv er han tydelig på at han er flinkere enn Jon. Han sier at Jons potetsalat er det verste som har skjedd bursdagen min.

Daniel Hesby Hansen

Snakk norsk!

Vi ferierer i Danmark. Ved første møte er det akkurat som reklamen. Et land hvor det er deilig å være norsk. Et land fritt for motbakker hvor du sorgløst kan gasse deg på bøf, frikadeller og uanstendige mengder øl, og skylle hele gildet ned med solide doser Ozempik. Men så fort vi møtte vår første danske under 40 år, ble det klart at noe er råttent i Danmark. Vårt «heihei, hvordan er kartoflene?» ble møtt med et totalt uforstående blikk etterfulgt av «what do you want?» Fadesen gjentok seg på restauranter, butikk og iskremutsalg. En Gen Z-servitør prøvde til og med å prakke på oss engelskspråklige menyer.

Jo Røed Skårderud