Med andre ord

Libe­ra­li­tets­op­port­u­nismen

Jonas Gahr Støres utydelige forsvar for ytringsfriheten er regelen i norsk politikk, ikke unntaket, skriver Anine Kierulf.

Anine Kierulf
Syndebukken: Jonas Gahr Støre har fått kritikk etter å ha uttalt at «jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi». Det er på sin plass å kritisere en slik holdningsløshet fra en ledende politiker, men kritikken rammer i realiteten de fleste av Stortingets politikere, skriver Anine Kierulf. Foto: Tom Henning Bratlie Syndebukken: Jonas Gahr Støre har fått kritikk etter å ha uttalt at «jeg vil ikke si det er viktig å stå opp for retten til å bedrive blasfemi». Det er på sin plass å kritisere en slik holdningsløshet fra en ledende politiker, men kritikken rammer i realiteten de fleste av Stortingets politikere, skriver Anine Kierulf. Foto: Tom Henning Bratlie

«Blasfemi er all maktkritikks mor», sa en teolog jeg traff forleden. Muligheten til å kritisere makt og etablerte sannheter, historisk sett ofte de religiøse, er en sentral begrunnelse for sterk ytringsfrihetsbeskyttelse. Derfor er det viktig å stå opp for retten til å blamere. Derfor foreslo Ytringsfrihetskommisjonen forbudet mot blasfemi opphevet i 1999.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Meninger

Kronikk

Skal du være bonde i Norge, må du gi avkall på det meste og forvente enda mindre. Det er visst slik det skal være, skriver Mari Austvoll Gjengedal.

Kronikk

Marielle Leraand og For skyver ­Palestina-saken foran seg for å forsvare en impe­ria­list­makt. Eier de ikke skam? spør Tale Hammerø Ellingvåg.

Kronikk

Antifa­scisme handler ikke om å tegne hitlerbart på alle vi ikke liker, men om å bygge opp demo­kratisk mot­stands­kraft i møte med autoritære krefter, skriver Jonas Bals og Carline Tromp.