Homo politicus

Rundt samme bord

Professorer, vaktmestere og konsulenter er sterkere med en felles front.

© Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com © Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Historikeren Arne Kokkvoll skreiv en gang at det ordnete møtet er et av de viktige bidragene fra arbeiderbevegelsen til norsk kultur. Å diskutere saker i lag, presentere ulike syn, gi alle rimelig taletid, og å stemme over forslag, og følge flertallsvedtaket, innebærer en sivilisering av samkvem mellom menneskene. I ei uke nå i november har jeg vært deltaker på et slikt møte, som delegat fra Universitetet i Oslo på landsmøtet til Norsk Tjenestemannslag, ryddig gjennomført (også om en kan merke Arbeiderpartiets kontrollvilje i noen saker).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Regje­ringens retorikk om sykelønns­ord­ningen er en dyrebar gave til høyresida.

Hvorfor avpo­li­ti­seres Folke­tryg­den i stats­bud­sjettet på linje med Kongehuset og Høy­este­rett?

Spontane masse­mønst­ringer forsterker det store vi-et. Men hvor dypt stikker enga­sje­mentet?