– Du ser jo at hu er med på det, sa en ung guttestemme bakerst i salen. Han var på foredraget mitt om stereotype bilder av kjønn i media. Han beskrev bildet på lerretet. Det viste Dolce&Gabbanas reklamebilde av en dame som holdes nede av en mann, mens tre menn ser på. Tenåringen så på meg gjennom salen. Konfronterende. Hard. Hvor kommer denne hardheten fra? Er det sånn som mannsforsker Michael Kimmel sier, at det finnes regler for hvordan du kan være som mann og at du ikke kan akseptere noe sissy stuff, noe dameprat? Noe i stemmen hans fikk meg til å tenke på sommeren for noen år sida. Sommeren jeg møtte «Roar».
Å ekskludere menn fra feminismen kan gå riktig galt.
Med døden til følge
