Gryr i norden

Arbeidsliv i det blå

Hva er «trygt, familievennlig og fleksibelt» med å ikke vite om du fortsatt har jobb neste år?

Mona Bjørn
Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix

Vingeklipping av fagforeningene, mer makt for arbeidsgiverne til å pålegge mer overtid og søndagsarbeid og flere midlertidige ansettelser er det mørkeblå arbeidslivspolitikk har å by på. I midten av juni sendte arbeids-minister Robert Eriksson (Frp) regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Selv omtaler han dem som en modernisering av loven som «skal skape et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv». Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Gryr i norden

Jukse­ma­kerne

For noen år siden ble et byggefirma i Stockholm tatt for grov dumpingvirksomhet. Opptak av samtaler viste at ledere bevisst hadde satt en ansatt til helsefarlige oppgaver som straff for å ha krevd sykelønn. Arbeidstilsynet slo ned på at det samme selskapet satte sine ansatte til å hugge for hånd i flere uker i strekk. Ansatte fortalte magasinet Byggnadsarbetaren at de ble tvunget til å jobbe doble skift, noen ganger 24 timer i strekk. En av arbeiderne jeg snakket med, er fortsatt ufør etter en fallulykke. Han ble kastet som søppel av bedriften så snart de skjønte at han ikke kunne gå. Bedriften lurte også papirløse arbeidere for lønn og ble saksøkt for det i Arbeidsretten. Til slutt gikk Byggnads åpent ut i media og sa at selskapet måtte fjernes fra bransjen.

Emil Boss

Soli­da­ritet?

Bare tre år etter en global pandemi og der pandemiberedskap, sykdomsovervåking og styrking av helsetjenester i lav- og mellominntektsland burde prioriteres høyt, kutter flere land massivt i bidrag til FN-systemet. Det er et politisk valg med alvorlige konsekvenser. Private aktører med uklare motiver og minimal demokratisk kontroll står klare til å fylle tomrommet når viktige internasjonale organisasjoner som FN, Verdens helseorganisasjon (WHO) og International Labour Organization (ILO) trenger penger. Prisen betaler vi i form av maktforskyvning og ansvarspulverisering, og til sist svekket demokrati og tillit. WHO Foundation ble opprettet i 2020 for å skaffe midler til WHO. Den britiske avisen The Guardian har dokumentert hvordan stiftelsen fra start hadde nesten 50 prosent anonyme givere, en andel som har økt år for år. Donasjonene kommer fra veldedige organisasjoner og filantroper, men også tekselskaper, farmasiselskaper samt bank- og finansnæringen står på lista. Etter 2022 har WHO Foundation falt fra en B til en D på transparens-ratingen til Open Democracy. Kutt i offentlige budsjetter åpner døren for finansiering som ikke er underlagt samme krav til åpenhet, demokrati og politisk styring.

Gro Lillebø

De som holder (h)jula i gang

I jakten på julestemningen i et snøfritt Oslo har jeg lett i NRK-arkivet. Der fant jeg ut hva julen egentlig handler om. Et fast innslag i NRK på julaften var «Vi går ombord», ledet av Erik By. Julaften 1963 så folk landet rundt gamle sjømenn fortelle om livet til havs og litt sjenerte barn hilse til fedrene sine ute i verden. I dag, når veldig mye av juleunderholdningen handler om kjendiser, er kontrasten desto større til den tiden da årets viktigste tv-program var en storslagen hyllest til sjømenn som måtte jobbe i julen. I julen kommer klasseskillene frem, som i den dickenske julen, ikke bare mellom de som har i overflod og de som engster seg for å ha nok penger til julegaver og julemat. Mange som jobber skift og turnus må være borte fra familien julaften for å være på jobb. Det er de som holder (h)jula i gang. Og det er sjelden en direktør. Hva er det egentlig som står på spill i Charles Dickens «A Christmas Carol»? En vanlig borgerlig lesning legger vekt på Ebenezer Scrooges omvendelse fra julehatende gjerrigknark til en omtenksom, varm sjef og businessmann – en førtidig Johan H. Andresen. Men fortellingens egentlige forløsning handler om Bob Cratchits jul hjemme.

Andreas Tharaldsen