Gryr i norden

Arbeidsliv i det blå

Hva er «trygt, familievennlig og fleksibelt» med å ikke vite om du fortsatt har jobb neste år?

Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix

Vingeklipping av fagforeningene, mer makt for arbeidsgiverne til å pålegge mer overtid og søndagsarbeid og flere midlertidige ansettelser er det mørkeblå arbeidslivspolitikk har å by på. I midten av juni sendte arbeids-minister Robert Eriksson (Frp) regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Selv omtaler han dem som en modernisering av loven som «skal skape et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv». Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Algo­rit­mestyr

De som jobber i gig-økonomien er underlagt algoritmisk styring. En algoritme er egentlig bare et sett med regler som følges for å løse et problem. La oss si at problemet er å avgjøre hvilket matbud som skal få tildelt en levering. En enkel algoritmisk regel kan være at budet som er nærmest hentestedet, blir tildelt leveringen. Algoritmen henter posisjonsdata, finner det nærmeste budet og tildeler leveringen til vedkommende. Algoritmen samler inn data som den oversetter til instruksjoner. Instruksjonene endrer seg ettersom input-dataen endrer seg (budenes plassering osv.), men med veien fra data til instruksjon følger et sett med regler som er designet av mennesker. Fordelen med algoritmisk styring er at den lar gig-selskapene hente inn mye mer data og oppdatere instruksjonene mye raskere enn da alt måtte gjøres manuelt. En algoritme er mye mer effektiv enn et menneske som fordeler oppdrag fra et kjørekontor. Effektiviteten er i teorien et gode for alle parter.

Kutt kuttene

Resirkulering er fint det, men det er litt kjedelig å måtte gjenta argumentene sine om igjen og om igjen. Og nå har Høyre lagt fram sitt alternative statsbudsjett. Igjen har de tatt fram ostehøvelen og vil kutte flatt og brutalt over hele linja i offentlig sektor. Da må jeg gjenta meg selv (og jeg vet jeg har mange med meg): Å kutte flatt, slik de gjorde forrige gang de satt med makta, er verken samfunnsøkonomisk lønnsomt eller spesielt smart. Ideen er basert på at velferdsstaten i seg selv er ineffektiv og ulønnsom og at den skal være så liten som mulig. Byråkrat er et skjellsord og stort sett folk som «flytter papir». Det er lov å være konservativ, men da bør Høyre også lære av historia. For hva var resultatet forrige gang de fikk banka gjennom flate kutt gjennom ABE-reformen? Dårligere tjenester, lengre behandlingstid og mindre rom for utvikling og digitalisering av offentlig sektor.

Storren­gjøring

I forrige uke utspilte en velkjent scene seg på et nytt sted. Vi var en gruppe syndikalister som sto på fortauet i en faglig protest ved kontorene til et rengjøringsfirma. Ikke noe nytt i det. Hver uke åpnes det nye saker for arbeidsinnvandrere som er blitt snytt for lønn i Stockholm. Omtrent annenhver sak i Arbetsdomstolen har handlet om dette de siste årene. Det som var nytt, var stedet. Dette kontoret har ligget på samme sted siden syttitallet.