Gryr i norden

Arbeidsliv i det blå

Hva er «trygt, familievennlig og fleksibelt» med å ikke vite om du fortsatt har jobb neste år?

Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix

Vingeklipping av fagforeningene, mer makt for arbeidsgiverne til å pålegge mer overtid og søndagsarbeid og flere midlertidige ansettelser er det mørkeblå arbeidslivspolitikk har å by på. I midten av juni sendte arbeids-minister Robert Eriksson (Frp) regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Selv omtaler han dem som en modernisering av loven som «skal skape et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv». Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Absurdia

Absurditetens shitshow på den andre sida av dammen fortsetter å levere. Blant annet har Trump-administrasjonen sendt føderale tropper inn i flere byer som er styrt av Demokratene, slik som Los Angeles og Chicago. En annen by er Portland i Oregon, hvor Trump og kumpanene hans hevder at Antifa styrer med kaos og vold. Portland er for så vidt byen som er kjent for å være så weird at den har fått en hel tv-serie dedikert til seg, Portlandia (2011-2018). Virkeligheten er dessverre mye mindre underholdende: Kaoset som råder følger redselen for å bli deportert og arrestert, som er en helt reell frykt hos svært mange amerikanere nå. Maskerte, uidentifiserte menn plukker opp tilfeldige mennesker på gata, der de jobber eller der de bor, arresterer dem og sender dem til fangeleirer i inn- og utland uten lov og dom.

Bak masken

En historisk rettssak pågår nå i Stockholms tingsrätt. Fem personer er tiltalt for hvitvasking av en halv milliard svenske kroner, hovedsakelig gjennom falske fakturaer i byggebransjen. Magasinet Hem & Hyra har avslørt at flere av de tiltalte har sterke bånd til den russiske ambassaden. Mine kolleger i Solidariska byggare – en fagforening for migranter – har de siste årene gjentatte ganger slått alarm om at den svenske byggebransjen er blitt en minibank for kriminelle. Når jeg leser etterforskningsrapporten, ser jeg at 137 byggefirmaer som Solidariska byggare har tatt rettslige skritt mot, har hvitvasket penger på samme sted. Etterforskningen viser nøyaktig hvordan dette fungerer: Hvitvaskingssentralen skaffer et stort antall identiteter (hovedsakelig gjennom Bank-ID) fra unge svensker med psykiatriske diagnoser, funksjonsvariasjoner eller rusproblemer. De er blitt kontaktet av en sjarmerende fyr i Örebro som later som kaprer identiteten deres (eller lurt dem til å være stråmenn for små pengesummer) og satt dem i styret for ulike tomme byggefirmaer kjøpt på nettet.

Markeds­omsorg

Folk vil bestemme selv hvem som skal komme hjem til dem», heter det fra forkjemperne av «fritt brukervalg» i hjemmesykepleien. I januar i år vedtok Trondheim kommune å innføre såkalt «fritt brukervalg» i hjemmesykepleietjenesten og lyste tjenestene ut på anbud. Ingen leverte tilbud. Begrunnelsen var blant annet betingelsene, altså muligheten til å drive lønnsomt. Det er ikke så overraskende. Trondheim er en av bykommunene som bruker desidert minst penger på helse- og omsorgstjenester. For byrådet burde det være en realitetsorientering å erfare at ingen synes at det er grunnlag for å drive god hjemmesykepleie med slike betingelser. Likevel hamrer byrådet på argumentene om at dette er en god idé og har som ambisjon å jobbe videre med det. Hva om byrådet heller brukte de pengene på å forbedre tjenestene? Vi vet at det trengs.