Gryr i norden

Arbeidsliv i det blå

Hva er «trygt, familievennlig og fleksibelt» med å ikke vite om du fortsatt har jobb neste år?

Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix

Vingeklipping av fagforeningene, mer makt for arbeidsgiverne til å pålegge mer overtid og søndagsarbeid og flere midlertidige ansettelser er det mørkeblå arbeidslivspolitikk har å by på. I midten av juni sendte arbeids-minister Robert Eriksson (Frp) regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Selv omtaler han dem som en modernisering av loven som «skal skape et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv». Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

Poenget med velferds­staten

De siste ukene har trygdeytelsene til en enslig sjubarnsmor i Fredrikstad skapt mye debatt, etter at ordføreren la fram tall på hvor mye enslige forsørgere med mange barn kan motta i utbetalinger fra Nav. Dessverre har debatten vært preget av naive og til tider hysteriske idealister med lettvinte budskap. Da er det nødvendig, som det noen ganger er i det offentlige ordskiftet, at mer ansvarlige og klartenkte realister bidrar med en virkelighetsorientering: Nei, det kan ikke alltid lønne seg å jobbe. At det alltid skal lønne seg å jobbe, er en barnslig fantasi som de som forfekter den bare må vokse ut av. De mener kanskje godt, men de misforstår poenget med velferdsstaten, noe som fører til mye forvirring. Velferdsstaten gir inntekt til de som ikke jobber. Noen synes dette er en veldig støtende tanke. Penger til de som ikke jobber? Men selv om det gjør noen ukomfortable, er dette poenget med velferdsstaten.

Hørt det før?

Iblant føler jeg at jeg lever i et parallellsamfunn. I sommer fikk jeg og mange, mange andre oppleve det store fotballfellesskapet under VM. For en fest det var! Det var til og med litt koselig å stå tett i tett på nattbussen hjem etter tapet mot England. Fotballen forener. Stort sett. Men doble standarder kommer vi ikke utenom.

Statlig dumping

Det du forteller, er selvfølgelig forferdelig. Og ulovlig. Hvor jobbet du? Ny søndag, nye historier. Blikkenslagere, malere, rengjørere, betongarbeidere. Lurt, undertrykt, behandlet som søppel. Nye saker registreres og sendes til fagforeningens forhandlere.