Gryr i norden

Arbeidsliv i det blå

Hva er «trygt, familievennlig og fleksibelt» med å ikke vite om du fortsatt har jobb neste år?

Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix Hvem bestemmer? Den blå regjeringa vil frata fagforeningene innflytelse, slik at bedriftene alene kan få bestemme mer over de ansattes arbeidstid, skriver Mona Bjørn. Foto: Jon Olav 8NesvolD, NTB 8scanpix

Vingeklipping av fagforeningene, mer makt for arbeidsgiverne til å pålegge mer overtid og søndagsarbeid og flere midlertidige ansettelser er det mørkeblå arbeidslivspolitikk har å by på. I midten av juni sendte arbeids-minister Robert Eriksson (Frp) regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven på høring. Selv omtaler han dem som en modernisering av loven som «skal skape et trygt, fleksibelt og familievennlig arbeidsliv». Lenger unna sannheten er det vanskelig å komme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Gryr i norden

By mot land

Valgnatten i Sverige ble både dramatisk og tradisjonell. Med andre ord: Det ble det samme kaoset som i 2022. Akkurat i tide til middagen så det ut til at de rødgrønne hadde vunnet. Seiersjubelen steg på valgvakene til Miljöpartiet og Vänsterpartiet. Sverigedemokraternas fest bråstoppet. Dansegulvet ble tømt.

Stats­støt­tet streike­bry­teri

Siden april har 14 lærere ved Bergen Kristne Grunnskole har vært i streik. Nå har skoleledelsen ansatt flere nye lærere, slik at alle undervisningstimene de streikende hadde, går som normalt. Er ikke dette streikebryteri, er ingenting streikebryteri. For når alle undervisningstimer går som normalt, har streiken i praksis ingen konsekvenser for driften ved skolen. At det er tungt å stå streikevakt utenfor skolen da, kan man lett forestille seg. Men derfor er dette også en prinsipielt viktig kamp å ta. Til NRK sa styreleder Olav Sollid ved Bergen Kristne Grunnskole at de ikke driver streikebryteri, fordi «ingen av dei som streikar er erstatta», men at de har fått «klar beskjed frå foreldra om at elevane skal ha undervisning».

Ved kongens bord

Jeg møtte kong Harald første gang 23. juli 2011 på Sundvollen. Vi som overlevde terrorangrepet på Utøya, kjente det var sant da kongen sa han «følte med hver enkelt av oss». Senere var jeg så heldig å få møte kongen daglig som lakei i pensko og livré. De mange som har fått stå ved kongens bord, ikke få av dem fagutdannede servitører, vet hva det vil si å leve som en konge. Sannheten er at det både er høytidelig og ganske så alminnelig. Kong Harald var et ujålete menneske med humor og folkelighet.