Dagene går til maling. Digre rom, store flater. Fargen heter bomull, og sjøl om en kliner seg til, får en ikke bomull mellom øra. Mens jeg ruller og stryker, tenker jeg stutt og langt, om glattisen i bakken og sosialismen. Også hører jeg på radio. En god del musikk, så klart, men med alders visdom har det blitt mer prateprogram enn støyende rytmisk samtidsmusikk.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
