Rønsen på fredag

Egner og likevekten

MIT-økonomen Everett Einar Hagen (1906-1992) utga i 1962 en bok med tittelen «On the Theory of Social Change. How Economic Growth Begins» der han påpekte hvor viktige kulturelle verdier er for økonomisk utvikling. Når «institusjoner» nå endelig er i ferd med å gå av moten som forklaring på det meste, står vi i fare for å erstatte dette med en like enkel modell der «kultur» står i sentrum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Rønsen på fredag

Look to England!

For å forsvare Norges «drill baby, drill»-politikk brukes nå ett argument, og bare ett: krigen i Ukraina. Om vi slutter å være en «sikker leverandør» av gass til Europa, åpner vi nærmest perleporten for diktaturstater som Saudi-Arabia og Qatar. Oljesjeikene vil overta og på sikt kanskje ha nakketak på det demokratiske Europa. Om Ukraina i tillegg må avgi deler av sitt territorium til Putin, er krisa total og ugjenkallelig. «Finito med demokratiet i Europa», som Stutum ville sagt. Ikke bare det – vår olje er attpåtil reinere enn det Midtøsten-sølet som nødvendigvis vil holde liv i europeisk industri. Hvilket er beviselig feil.

Slava Ukraini?

Jeg lytter til Kai Eide, Høyre-toppen som meldte overgang til Arbeiderpartiet, mannen som har en CV i bransjen ambassadør/diplomat som tilsier at alle burde lytte når han åpner munnen. Han snakker om europeisk «illusjonspolitikk»; at det er på tide «vi ser oss i speilet». Han avskriver muligheten for ukrainsk Nato-medlemskap, noe Europa «burde ha innsett for lengst». Derav illusjonspolitikk, og av den grunn refser han dagens europeiske ledere: «Europa har ikke spilt noen fredsrolle og har derfor etterlatt Ukraina i en vanskelig situasjon.» Denne uka kom det fram at USA har utarbeida en slags fredsplan i 28 punkter der et hovedelement er at Ukraina må oppgi deler av sitt territorium. Kai Eide mener dette er «helt åpenbart» – altså at Russland gis «retten» til å annektere ukrainsk land. Sammen med kravet om nedbygging av det ukrainske forsvaret ligner dette unektelig på kapitulasjon.

«Pakten»

Fra tid til annen etterlyses den politiske romanen i moderne, norsk skjønnlitteratur. Søket kan avsluttes. Hans Olav Lahlum har starta på et prosjekt som har alt i seg for å bli en sann klassiker. Lahlum har en trilogi på gang, og tittelen på første bind gir en pekepinn om innholdet. «Youngstorget 1 – Pakten». Youngstorget henspiller naturlig nok på Arbeiderpartiets hovedkvarter, men Pakten? Fortellinga starter med frigjøringsdagene i mai 1945. Vi slår følge med fire godt voksne ungdommer, sånn rundt 20 år gamle.