Da Bertrand Besigye debuterte i 1993 med diksamlingen «Og du dør så langsomt at du tror du lever», som ble noe så sjeldent som en lyrisk bestselger, ble han fra flere ulike hold sammenliknet med, og lest opp mot, amerikanske Walt Whitman. Plutselig hadde man en norsk representant for det man kan kalle tradisjonen etter Whitman.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
