Bunnen neppe nådd i Nepal

I turiststrøket Thamel i Kathmandu kappes selgerne om å tilby deg batikkvesker og hjemmesydde merkeklær. Det er kjøpers marked i handlegatene. Turistene er ikke så mange som tidligere, og den norske ambassaden advarer nordmenn mot å reise til Nepal. Alt utenfor den regjeringskontrollerte Kathmandu-dalen har i lengre tid vært svært utrygt farvann. Nå trues hele det nepalske samfunnet av krise og sammenbrudd. Det unge demokratiet har siden flerpartisystemet ble innført i 1990 vært skjørt, men er nå i fullstendig oppløsning. Folket, det frie ord, det sivile samfunn og de demokratiske institusjonene er taperne i konflikten mellom kongen, maoistgeriljaen og de stadig mer marginaliserte politiske partiene. Siden kong Gyanendra tok over makten i Nepal 1. februar, har ikke bare demokrati, men også politiske og sivile rettigheter i landet blitt tilsidesatt. De politiske partiene og det sivile samfunn fortviler, men folk flest trekker på skuldrene. Tradisjon for folkelig motstand er det lite av i dette landet med sterke kastetradisjoner, og tilliten til politikerne er tynnslitt. Så er det heller ikke lett for befolkningen å få informasjon om hva som egentlig foregår. Mediene er preget av omfattende sensur, og kritikk av kongen er forbudt. Bildet av Kong Gyanendra pryder alle vegger, fra store plakater på byens innfartsåre til de enkleste handelsboder på gatene. Selv om ryktene svirrer om at han hadde en finger med i spillet da den forrige kongen og hele hans familie ble massakrert i 2001, møter Gyanendra lite motstand. Kongen går for å være en reinkarnasjon av hinduguden Vishnu, og guder står sterkere enn politikere her i verdens eneste hinduistiske kongedømme.