Karsten

Ludvig Karsten (1876-1926): «Liggende akt» (utsnitt), 1909. Ludvig Karsten var påvirket av Edvard Munch, men var skeptisk til det symbolistiske innholdet i hans bilder fra 1890-årene. De ble mer litteratur enn kunst, mente han. Karsten var blant de norske Matisse-elevene i Paris rundt 1910, men søkte i motsetning til disse mot sterke ekspresjonistiske utrykk. I likhet med Matisse mente han Cézanne og Renoir var den moderne kunstens redningsmenn, fordi de representerte en forening av følelse og fornuft. Karsten var opptatt av fortidas mestere, og noen av hans hovedverk er «kopier», som for eksempel av Rembrandts «Batseba». Dagbladets kunstkritiker Jappe Nilssen var blant Karstens beundrere, det samme var kunstsamleren Rolf Stenersen. Svingende humør og alkohol gjorde at Ludvig Karsten ikke alltid var like produktiv. Motivet vi ser her er svært kjent fra kunsthistorien, og Kees van Dongen (1877-1968), som Karsten var inspirert av, malte et tilsvarende bilde to år før Karsten. Men Karstens akt overgår Van Dongens med god margin. (Kilde: Norges kunsthistorie, Nils Messel, «Karsten»)

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Innenriks

Ved veis ende

Kong Harald V var en folkekjær konge, også blant re­pub­li­ka­nere. Vi spurte folk på venstre­sida:1. Hvordan vil du huske kongen?2. Hvorfor har kongen vært så populær blant repub­li­ka­nere og venstre­ra­di­kale?

Eu

Ei fersk EU-måling syner at dei under 30 år er den einaste gruppa der flest vil ha norsk EU-medlemskap.

Arbeidsliv

Grunn­plan­s­nett­verket Pensjon for alle er ikke imponert over LO­­­ledelsens pensjons­for­slag. De mener unge kan få en dårligere ordning.