PavementSpit on a stranger(Terror Twilight, Matador Records, 1999)En fremmed har begynt å hilse på meg. Han har gjort det tre ganger nå, på fortauet, om morgenen, på vei til jobb. Plutselig er han der, en meter foran meg, passerende i motsatt retning. Et svakt nikk og et sammenknepet smil. Han er høy, kledd i en stor jakke og hettegenser, med ubarberte, røde kinn og rødlig hår. Han ser ut til å være litt eldre enn meg. Skrittene hans er lange og effektive, det virker som han har dårlig tid. Hele seansen – passeringen, blikket, nikkingen og så smilet – er over på noen sekunder, så er han er borte i morgendisen. Han ser ikke ut som en hilser. Han er for uflidd til det. Det er noe morskt og innesluttet over gangen hans. Han virker ikke som typen som frivillig oppsøker folk han ikke kjenner godt. Men likevel finner han meg med blikket. Nikk, smil, passér.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
