«Jeg har neppe vunnet en så sjokkartet og voldsom, ny innsikt ved en oppførelse som ved Odin Teatrets Fugleelskerneversjon. Man kan nesten si en ny, fysisk, innsikt: Teatret lever av vold. Man skades aldri av å konfronteres med det absolutt elementære, med den arketypiske realitet av alt kroppslig. Voldshandlingen er sannheten. I teatret er kampen alle tings far.»? Bjørneboe ble nok både sjokkert og imponert, forteller biograf Elsa Kvamme, som i dag nedkommer med boka «Kjære Jens, kjære Eugenio. Om Jens Bjørneboe, Eugenio Barba og opprørernes teater» på Pax forlag.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
