Når en plate fra Afrika, Asia eller Sør-Amerika anmeldes i norske medier, havner terningkastet sjelden lavere enn fire. De fleste platene får fem eller seks. En grenseløs fascinasjon for artistens eksotiske opphav er som regel lagt til grunn for anmeldelsen. Anmelderen drømmer seg bort til fremmede kontinenter der den korrupte vestlige platebransjen ennå ikke har fått skikkelig feste. Til steder der sjelen og hjertet er viktigere enn fornuft og økonomi.Afrikanske mysterier30 desember 2003 skrev for eksempel Dagbladets Fredrik Wandrup følgende om platen «Zion Roots» av Abyssinia Infinite w/ Gigi Shibabaw:«'Zion Roots' er både en musikalsk og tematisk ekspedisjon inn i opprinnelig etiopisk kultur. […] Et gyngende, rytmisk komp av akustiske instrumenter vogger ørkendypt bak den myke stemmen til Gigi; en sensuell urkraft av en røst som flyr fuglelett over en glødende himmel av afrikanske mysterier.»Platen fikk terningkast seks, og Rokia Traoré ble senere i anmeldelsen omtalt som «en lignende urkraft». Dette er typisk. Målestokken for afrikanske plater er som regel graden av autentisk kontakt med naturen. Det samme kan sies om anmeldelser av plater fra Asia, Sør-Amerika, Asia, Oseania, Sameland samt det sørlige Europa.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
