Den tyske kjemikeren Otto Hahn ble født 8. mars 1879. I årene før 1. verdenskrig begynte han forskning omkring radioaktiviteten. Etter hvert konsentrerte han seg på spaltningsproduktene fra uran-235 og uran 238. I 1938 oppdaget han, sammen med Fritz Strassmann, at uran kan spaltes gjennom nøytronaktivering. En oppdagelse som hang direkte sammen med utviklinga av atombomben. Otto Hahns tjenestegjorde på alle frontavsnitt som ekspert på kjemisk krigføring under 1. verdenskrig. Under Hitlertiden holdt han seg i Tyskland. Etter krigen ble han internert og avhørt av engelsk etterretning om Tysklands arbeid med å utvikle en atombombe. Han hevdet at hans kjennskap til dette var begrenset siden han hadde fått lov til å drive annen forskning i krigsårene. Med den kalde krigen på trappene valgte England/USA å glemme fortiden. I interneringstiden fikk han overraskende vite at han i 1944 var blitt tildelt Nobelprisen i fysikk. Hahn ble i 1946 leder for det kjente Max Planck- selskapet. Hahn ble senere motstander av atomvåpen, og fram til sin død i 1968 engasjerte han seg sterkt i denne saken.JB
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
