- Klassekampen vil i en serie framover se nærmere på 1990-tallet. Vårt hovedutgangspunkt er å belyse forholdet mellom kultur og samfunn i tiåret som gikk. Kan vi finne sammenfallende tendenser mellom politisk debatt og kulturelle trender? Eller må tendenser i kunst- og kulturliv vurderes adskilt fra samfunnsmessige endringer? For en bred venstresideavis som Klassekampen er det særlig viktig å vurdere forholdet mellom nyliberalisme og suksessfulle tankeretninger gjennom tiåret på en åpen og udogmatisk måte. Globalistiske, postkoloniale og postmodernistiske strøminger bidro til å rydde grunnen for høyrevridd politikk med sin fornektelse av det sosiale, hevder mange. Naivisme og familiefokus i litteraturen gjorde at forfattere glemte samfunnet de var en del av, sier andre. Det er den ene siden av saken. Men tidens ånd er slett ikke bare en konsekvens av økonomiske rammebetingelser og politiske vedtak. 1990-tallets mangfoldige tidsånd er også et åpenbart oppgjør med 68'er-generasjonen, et oppgjør som ble innledet på 1980-tallet. Stikkord: Dekadanse! Amoral! Hedonisme! Den kollektive mobiliseringsformen ble kraftig svekket og langt på vei erstattet av en individualisert livsform. Begrepet om solidaritet ble fortrengt av begrepet om frihet. Bygda var ut, byen var in. Eller er dette hele historien? I løpet av 1990-tallet ble post til e-post, ble det sagt, og det er ikke bare den nye teknologien man hadde i tankene. Begynnelsen av tiåret er gjeldskrisen, arbeidsledigheten og de apokalytiske miljøspådommenes tid. I 1994 sa det norske folk nei til EU. Folkebevegelsenes tid var ikke forbi likevel, ble det påstått. Resultatet var et utslag av norsk selvgodhet og nasjonalisme, hevdet andre. Begge hadde de rett. Sikkert er det i alle fall at tiåret som sank i havet både bærer med seg klare tendenser og et enestående mangfold som spriker i alle retninger. Klassekampen vil de kommende ukene gjøre et overflatesøk i dette landskapet. Vi påstår ikke at vi forvalter den hele og fulle sannhet om tiåret. Men vi fornemmer en økende interesse. Da undertegnede selv passerte studentløyene på Blindern for noen uker siden gikk et vedmodig sug gjennom magen. Ut av høytalerne strømmet en artist som, tross sine mange uker på toppen av VG-lista tilbake i 1993, kun hadde én eneste funksjon for studentene. Artistens navn var Haddaway, låten het «What is love». Det var nostagi. Det var 90-tallet.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent
