Pedro Carmona-Alvarez 116de drøm

i natt drømte jeg om en gammel venn en gammel venn, som holder på å dø dette har jeg blitt fortalt at han holder på å dø men det er lenge siden, og kanskje han allerede er død men jeg drømmer om ham, om nettene og i natt også, drømte jeg om ham og var tørst eller visste at han ikke skulle leve særlig lenge for han skal dø og jeg fikk lyst til å drikke, med ham, for siste gang drikke et glass vin, med ham før han dør. hele natten brukte jeg på å lete ham opp, jeg har ikke sett ham mer enn to ganger siden vi kranglet som fjortenåringer og jeg husker bare barnefjeset at han lignet litt på elvis og litt på en skuespiller men dette tror jeg bare, drømmevev sånt som er ok i drømmen, og ikke ellers her ute i den virkelige, virkeligheten, jeg fant ham tilslutt på hjørnet. mellom sarmiento og alameda som er to steder i to forskjellige byer nittenåttito og noen år etter steder der han aldri var, det er jeg sikker på. han stod og ventet sa han ventet på meg at han hadde ventet hele natten nesten, what took you so long sa han traffic was a bitch av og til snakker jeg engelsk i drømme særlig nå, om sommeren jeg jobber på et museum og må si please leave your bags in the lockers, thank you yes. men dette er en helt annen ting det vet jeg, så jeg sa hvordan går det han sa han var syk, men ikke her, ikke nå og jeg sa vil du ha vin og han sa han visste om en god flaske, et eller annet sted i drømmen fantes en god flaske vin men jeg vet ikke hvor, kom, man ønsker seg alltid noe. han sier man ønsker seg alltid noe og man ønsker seg det, eller det det kalles å drømme noen ganger kalles det det når man ønsker seg ting, dagdrømme eller bare drømme innerst i drømmen, finnes morfeus morfeus er drømmens øverstkommanderende og dette er hans rike, morpheus, drømmens porter voktes av løver store løver og tigre og hunder. det er han som er sjefen the boss, he´s the boss morpheus. ja, og innerst i drømmen finnes det et bibliotek og bibliotekaren er tynn og høy og bebrillet, hans navn er lucien lucien viser oss biblioteket og salene er åttekantede rom og veggene er fylt opp av bøker og hver vegg har en dør som fører inn til et rom som er nøyaktig likt det forrige jeg lytter, til stemmen hans jeg lytter han har en dyp stemme og en kråke, på skulderen som snakker lucien passer på bøker lucien er trofast og han holder orden på bøkene og bøkene han passer på er bøkene som drømmes opp bøkene, som aldri ble skrevet men som ble drømt opp, de bøkene som de som skriver bøker ønsker seg ønsker å ha skrevet disse bøkene men så får de ikke skrevet ferdig bøkene eller de dør eller så glemmer de seg eller så går det bare ikke fordi eller fordi. innerst i drømmen, der inne i biblioteket til lucien finner vi flasken vi har lett etter, vinflasken bak en hylle i biblioteket midt i drømmen og vi setter oss ned vi drikker, sammen for første gang siden nittenåttiseks herregud, for en natt. vi finner et trebinds verk av jorge luis borges «confieso que no he vivido,» alice b toklas sin 700 hundre sider lange monolog that fucking bitch, «don quijote» av alonso quijano, max brod: «that fucking bitch», lucia oliveira: «rocamadour mon amour» og holden caufield: «everybody´s david-copperfield-kind-of-crap», mark chapman: «the catcher in the rye», p.g. woodhouse: «smith and reeves», charles dickens: «the mystery of edwin drood», sir arthur conan doyle: «the conscience of sherlock holmes»,g.k chesterton: «the man who was october», j.r.r tolkien: «the lost road» og lewis carrol: «alice´s journey behind the moon». vi drikker vin og det spiller ingen rolle om det snart er morgen sier min venn det er snart morgen for jeg brukte nesten hele natten på å lete etter ham jeg var på ødegården i det gamle, rekkehuset der han bodde og i kjelleren til fredrik også og ved hoppbakkene også og innerst i en fritidsklubb som også var et soverom og jeg ble livredd av noen enorme speil. og det spiller ingen rolle sier han at det snart er morgen vi er innerst i drømmen, vi ønsker oss ting og du ønsker deg dette for dette er din drøm og han spør om jeg ikke skriver bøker, og hvilke har du stående her, vet du hvilke bøker du ikke har skrevet pedro vet du det? han finner frem to av mine bøker: kuppet og jeg skulle ønske jeg var bob dylan, jeg blar i bjørn aagenæs biografi om bonniers-familien riktig trävliga människor, i aage storm borchgrevinks store generasjonsroman: «blinderngjengen», jeg ser aslak nore sitt essay «alt om min far» og henrik langelangs «akropolis» som viser seg å være en musikal fra IT-miljøet. videre; pål norheim: «trygdeprosa I & II», ole robert sunde: «homer og mora til homer», karianne foss: «det blåser på månen men det var i går», gunnhild øyehaug: «knuter», en prosasamling, «pule og andre noveller» og diktsamlingen «å! livet!», trond davidsen: «vi vant motherfuckers» (doku-drama om krigen i irak) og romanen «motherfucking motherfucker», lars ramsli: «autopsi», ari behn: «ari behn, fortellinger om ari behn, mannen og myten, av ari behn», øyvind berg: barndomstrilogien «fetcher ok rum», «fetcher uk rom» og «etcher of murk», ungdomsromanene «cheek of mr rut», «cheek fort rum», «cheek fur mort» og skuespillene «rectum eh fork» og «rectum he fork», lars r. engebretsen og eirik ingebrigtsen: «litt kaffi og litt vaffler og litt tjall men mest kaffi og vafler», memoarer, varg veum: «the cruxifiction of gunnar stålesen eller madonna, gunnar and me!», min venn han spør meg, vil du finne de andre om jeg vil finne de andre bøkene de andre bøkene, jeg ikke har skrevet og jeg våkner flasken er tom og det er snart høst det er morgen nå og jeg våkner i en sort kappe en hjelm laget av knokler og sommeren er over nå og alle har kommet hjem for det er snart høst herregud, for en natt.