Gunnar Iversen, professor i filmvitenskap ved Institutt for kunst- og medievitenskap i Trondheim, beskriver Knutzen som en av de få virkelige personlighetene i norsk kort- og dokumentarfilms historie. 60-årsjubilanten, som i de siste 40 har vært en av norsk films mest trofaste tjenere, har laget en lang rekke særpregete filmer. Særmerket for de fleste av disse, sa avdelingsdirektør i Norsk Filminstitutts arkiv Kjell Billing, er at det fastholdte, som ligger i filmens og fotografiets natur, presenteres på en flyktig måte. Dette lette og elegante, tilføyer Iversen, kombineres med underfundig, ofte ironisk, dypsindighet. Stadig oftere har Knutzen også latt sin egen rolle som filmskaper synliggjøres i filmene, både visuelt, ved for eksempel å inkludere sin egen skygge i bildene, og audielt, ved å avbryte voiceoveren, som ellers brukes til å supplere informasjonen bildene gir, med kommentarer om rent filmtekniske vurderinger, som at det er vanskelig å blende riktig på vei fra ute- til innelys.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
