Så er EU-debatten i full gang, men noen forståsegpåere vil legge en demper på debatten. De sier: «Vi må ikke få en skyttergravskrig som i 1994». Og videre: «Denne gangen må vi være åpne for at begge sider har gode argumenter». Ingen er vel imot nytenkning og ingen liker å se seg sjøl gjemt nede i ei grøft med skytevåpenet klart. Jeg vil likevel protestere på måten EU-debatten i 1994 blir framstilt på. Metaforen «skyttergravskrig» er tilsynelatende nøytral, formaninga retter seg like mye mot begge fløyer. Men skyttergravskrig er noe som asossieres med forsvarskamp; man prøver å holde de posisjoner man har. Når velmenende smaksdommere også på nei-sida aksepterer å bruke sånne begreper, blir de, uten at de vil det, nyttige hjelpere for EU-tilhengerne.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
