Vi sitter i godstolen og puster ut etter vår ferd til Tønsberg. Når vi får oppdrag på de kanter, er vår første tanke: Hvordan komme seg dit? Det normale ville være å ta toget fra Asker. Men vi har ikke lenger fysisk kapasitet til å komme oss over det skyhøye stillaset som må forseres for å nå fram til skinnegangen. Heiser fins; det hender at de går, men ofte at de står. Utendørs elevatorer mistrives nemlig i vinterlandet Norge. Det monstrum av en overgang (tidligere skildret i Klassekampen) som avløste den gamle gode undergangen og ble belønnet med Design-prisen, er dessverre ikke tilgjengelig for gamlinger, småttinger, uføre, damer med høyhælt fottøy, reisende med bagasje eller barnevogn. Følgelig blir det nå demontert for å erstattes av en ny undergang, forhåpentlig ferdig i 2006. Inntil da hersker som rimelig er, et visst kaos. Askerbøringer innen de ovennevnte kategorier anbefales å ta taxi til Sandvika når de skal med flytoget, det eneste utenom lokaltogene som stopper der..Vi skulle imidlertid ikke ut og fly. Vi skulle til Tønsberg. For å kunne holde det avtalte foredraget torsdag kl.11.00, besluttet vi å reise allerede onsdag og overnatte hos en datter bosatt der i byen. Billett kjøpte vi på handletur i Sandvika to dager før. Vi brettet ut våre dystre erfaringer med hensyn til NSB, men damen i luken visste råd. Det var bare å ta lokaltoget til Asker, vente der i 15 minutter, så ville toget til Tønsberg komme rullende på presis samme spor. Men om det skiftet spor i siste liten, spurte vi, klok av skade. Det lot seg faktisk ikke gjøre, forsikret damen. Vi kunne bare dumpe ned på en benk og bli sittende til toget kom. Storveies, men plassbillett ville vi ha for ikke orket vi å stå fra Asker til Drammen. «Den koster nesten like mye som honnørbilletten, og så fullt er det da ikke,» sa damen bebreidende. Men gladelig punget vi ut for å sikre oss vindusplass i riktig kjøreretning.