Aslak Nore er student og skribent. «Årets utested» i rikspressen og Rocke-Oslos høyborg, baren Mono, praktiserer et høyst demokratisk køsystem: to mann ut og to mann inn, hele tiden. Ingen fremmedgjørende VIP-inngang. Ingen trynefaktor, «kan'ke drive forskjellsbehandling veit du, her slipper ingen unna køen, selv ikke Julian Casablancas», insisterer dørvakten. «Mono er et sted der folk kan være seg sjæl», sier sjefen, lei av hipstermaset rundt i byen. Som en rockejente engang forklarte meg: rock er uttrykk, resten er bare image. Køståing på Mono i november har sine klare fordeler. Rock er moro. Men er rocken, eller særlig kulturen som omgir den, «Rocke-Oslo», mer autentisk, mer ekte enn andre kulturelle uttrykk?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
