Stephen Jay Gould (uttales 'Goold') ble født midt i tjukkeste New York i 1941 (ikke mye natur der, men kanskje likevel, hvis en husker på at mennesker er natur de også) og underviste til sin død i evolusjonsbiologi, paleontologi, geologi og vitenskapshistorie ved Harvard University i Cambridge, Massachusetts, hvor han innehadde samme professorat som en av USAs første naturhistorikere og en av Darwins argeste motspillere, Louis Agassiz. Goulds personlige lidenskap som forsker var en landsnegl på Bahamas, Cerion, som han tok doktorgraden på i 1967 og fortsatte å studere på nært hold i sommermånedene. Han var en ivrig baseballentuasiast, som amerikanske menn flest, men samtidig så uamerikansk at han behersket alle europeiske hovedspråk (unntatt russisk) og dermed kunne gå direkte til kildene i sine vitenskapelige og vitenskapshistoriske studier. Han var en hund etter antikvariske bøker (særlig om vitenskap, og jo eldre jo bedre), og – ifølge seg selv – mer glad i byer enn i landskaper, mer opptatt av mennesker enn av dyr.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
